Lillian Hoika (65) var

kommet helt fra Amerika

for å være med på den

høytidelige avdukingen

av Rallarmonumentet i

Kåfjord i går.

  Et helt liv har 65-åringen gått uten å vite

at hennes forfedre var blant rallarene som

jobbet i Kåfjordgruvene i Alta.  Da ordfører

Geir Ove Bakken trakk den røde duken ned

av «Rallarfamilien» klarte ikke Lillian å

holde følelsene tilbake.

-- Jeg føler at jeg er kommet tilbake i deres

sted, sa hun mens hun torket tårene.

Hentet til USA

Det var i 1873 at hennes oldefar Johan

Hoika emigrerte til USA og Mishigan.  Med

seg tok han kone og to av tre barn.  Et av

barna var Petter hoika.  Lillians bestefar.

Den eldste dattera, Grethe Johanna, ble

igjen hjemme i Kåfjord hvor hun giftet seg

med Johan Petter Daniloff som er stamfar

til alle iDaniloffingenei ute i Kåfjord. 

Lillian har ikke barn selv, men dersom hun

hadde hatt det ville de vært tremenninger

til blant andre Johan Petter Daniloff.

 -- Det er helt utrolig dette her, sier Jan

Petter (64) som aldri har visst at han har

hatt gjenlevende slektninger på andre sida

av dammen.

-- Jeg har vært i California 10-15 ganger,

bare timer unna der Lillian bor, i forbindelse

med min jobb som lektor. Aldri har jeg

visst at jeg hadde slektninger der borte,

sier han himmelfallen. 

Vært i Finnmark

Og ikke nok med det. Selv har Lillian vært i

Finnmark tidligere uten å vite at hun har

hatt en haug med slektinger her.

   -- Mine forfedre kom opprinnelig fra

Tornedalen i Finland og det var i forbindelse

med en tur dit at jeg også var i

Finnmark. Men den gangen hadde jeg ikke

anelse om at mine slektninger hadde reist

til Norge og Kåfjord og at jeg hadde slekt

her, sier hun.

Sterke følelser

For tre år siden begynte imidlertid den

pensjonerte læreren med slektsgransking

og fant ut at hun hadde røtter langt nord i

Norge.

 -- Min oldefar jobbet i gruvene i Kåfjord

fra 1865-1873 før han fikk tilbud om å

komme til Michigan å jobbe.  Det var ikke

bare min familie, men også mange andre

som fikk betalt flybillettene for å komme

til USA å jobbe i gruvene der, forteller

Lillian som flere ganger i løpet av samtalen

må gi etter for de sterke følelsene som

overmanner henne.

Møtet med familien Daniloff, gravstedet

til hennes slektning Grethe Johanna,

rallarmonumentet og den majestetiske

naturen i den lille bygda har gjort sterkt

inntrykk.  Det har gått opp for Lillian hvilken

sorg og smerte det må ha vært for

hennes forfedre og forlate bygda og vite at

det var ugjenkallelig.

 -- Det er det som er så sterkt.  De visste at

de aldri kom til å kunne reise tilbake, sier hun.

Siste reise

Det er med vemod Lillian erkjenner at det

også for henne selv blir både første og siste

gang hun ser Kåfjord.

 -- Jeg er 65 år og føler at dette er min siste

tur opp hit, erkjenner hun.

Den 26.juni forlater Lillian Kåfjord og alle

de nyoppdagede slektningene her.  Da går

turen til Hammerfest hvor hun skal ta

hurtigruta til Bergen før hun flyr tilbake til

Statene.  Selv om det ganske sikkert blir et

tungt farvel så kan hun i alle fall se tilbake

på et varmt og hjertelig møte med slektningene

i Finnmark.

 -- Jeg har bare vært her siden lørdag kveld,

men føler meg allerede så velkommen,

sier hun og smiler til Jan Petter, Werner,

Sissel og de andre «Daniloffingene».

Lillian Hoika (65) came all

the way here from America

to be at the

festive unveiling

of  the Rallar monument in

Kåfjord yesterday.

  For her whole life has this 65 year-old gone without knowing that her ancestors were among the migrant workers who worked in Kåfjord mine in Alta.  When mayor Geir Ove Bakken pulled the red cloth down

from the «Rallar family»  Lillian could not manage

to hold emotions back.

-- I know that I returned in their

place, she said, at which time she dried the tears.

Brought to USA

It was in 1873 that her great grandfather Johan

Hoika emigrated to USA and Michigan.  With him he

took his wife and two of three children.  One of the

children was Petter Hoika, Lillian's grandfather.

Their eldest daughter, Grethe Johanna, stayed back at home in Kåfjord where she was married

to Johan Petter Daniloff who was progenitor

of all the Daniloffings (or Daniloff clan) in Kåfjord. 

Lillian has no children herself, but if she

had any they would be second (third) cousins

to, among others, Jan Petter (Fredrik) Daniloff.

 -- This here is totally unbelievable, says Jan

Petter (64) who never had known that he had surviving relatives on the other side

of the “pond” (Atlantic).

-- I have been in California 10-15 times,

just hours away from where Lillian lives, in connection with my work as a university lecturer.  Never had I known that I had relatives over there,

he said thunderstruck (dumbfounded). 

Been in Finnmark

And that is not all. Lillian herself has been in Finnmark previously without knowing that she had

had a great many (pile of) relatives here.

   -- My ancestors came originally from

Tornedalen in Finland and it was in connection

with a trip there that I also was in

Finnmark. But at that time I had no

notion about that my folks had traveled

to Norway and Kåfjord and that I had relatives

here, she said.

Strong emotions

However, it has been three years since the

retired female teacher began with family research

and found out that she had lengthy roots in north

Norway.

 -- My great grandfather worked in the mines in Kåfjord from 1865-1873 before he got an offer to

come to Michigan to work.  It was not only

my family, but also many other(s) who got

their airplane tickets paid in order to come

to USA to work in the mines there, related

Lillian who many times during conversation

must give in because of strong feelings that

overwhelms her.

The meeting with the family Daniloff, the cemetery plot of her relative Grethe Johanna,

the rallar monument and the majestic

nature in the little district has made a powerful

impression.  It occurred to Lillian what

sorrow and pain it must have been for

her ancestors to leave the district and know that

it was irrevocable.

 -- That impression was so strong.  They knew that they could never travel back, she said

Later travel

It is with sadness Lillian acknowledges that it

also for her herself will be both the first and last

time she sees Kåfjord.

 -- I am 65 years old and know that this is my last

trip up here, she acknowledges.

On 26 June Lillian leaves Kåfjord and all

the recently discovered relatives here.  Then going

traveling to Hammerfest where she shall take

the coastal steamer to Bergen before she flies back to

the States.  Even though it fairly surely will be a

hard farewell, she can then at least look back

at a warm and cordial encounter with the relatives

in Finnmark.

 -- I have only been here in since Saturday evening,

but I already feel so welcome,

she says and smiles at Jan Petter, Werner,

Sissel and the other «Daniloffs».